Ståle Engan | Null filter

Når verdens tyngste delegasjon lander i Beijing. NRK ser en mann de misliker. Resten av verden ser statsmakt, kapitalmakt og teknologimakt lande i Beijing.

Når ord møter virkeligheten. En lokaljournalist i Sveio dro ut etter tips om militærkledde folk utenfor sentrum.

Hvorfor rå makt fremdeles rår. Den som ikke er villig til å bruke makten sin, har ingen makt.

Når «rettferdighet» betyr at alle skal tape like mye. Kjære skattekamerater. Etter å ha sett finansministeren og SVs Marthe Hammer i Debatten, har jeg innsett at jeg har tenkt altfor smått. De har åpnet øynene mine for en ny og vidunderlig logikk.

Makt uten stemmeseddel Det viktigste som skjer politisk i dag, skjer ofte utenfor politikken slik vi kjenner den.

Polariseringens pris. Det er ikke bare virus som sprer seg raskt, men også feil fokus og manglende kontekst.

Europa må stå på egne bein Når garantier svekkes og ansvar flyttes, avsløres forskjellen mellom selvbilde og faktisk makt.

Rikdom uten ansvar. Det ble lovet verdiskaping for alle. Resultatet ble private gevinster, offentlig risiko og en stadig svakere kontroll over det vi eier sammen.

Pasient i verdens beste helsevesen! Det var aldri ment som en spøk, og jeg prøvde heller ikke å være vanskelig da jeg så på legen og sa at jeg skulle prøve å være syk den dagen jeg fikk time.

– og hvorfor det er farligere enn uenighet! Det som bekymrer meg mest med det som skjer nå, er ikke ett enkelt politisk vedtak, ikke ett parti og ikke én konkret konflikt. Det er følelsen av at vi sakte, nesten uten å merke det, har begynt å leve i forskjellige virkeligheter. Ikke fordi vi vil, men fordi verden blir formidlet til oss på helt ulike måter.

Når pasient og helsepersonell kjenner samme avmakt. Kontakt med helsevesenet har vært en del av livet mitt så lenge jeg kan huske. Ikke som noe ekstraordinært, men som en følgesvenn som har fulgt meg i bakgrunnen gjennom store deler av livet.

Pasient i verdens beste helsevesen! Jeg hadde vært inn og ut av sykehuset langt oftere enn det som er normalt. Ikke bare én gang i uken, men flere. Enkelte døgn var jeg der to ganger.

Når stillheten roper høyere enn ordene. Det var et øyeblikk som varte i bare noen sekunder, men som fortalte mer om tilstanden i norsk politikk enn tusen utredninger.

NTB trengte verken død skjære eller potteskår for å skape stillhet. Vi kjenner alle eventyret om prinsessen som var så slem i kjeften og vridde på alt folk sa, helt til Askeladden kom rekende med en død skjære, en vidjespenne og en utslitt skosåle.

Utenfor samfunnet. Politikerne sier arbeidsledigheten er lav. Likevel står én av seks unge voksne uten jobb eller utdanning. Begge deler stemmer. Det er problemet.

Hvorfor jeg nekter å delta. Onsdag skrev jeg om « Folket mot eliten ». To dager senere leverer Høyre et skoleeksempel som kunne vært hentet direkte fra teksten. De snakker nå om fornyelse som om en helt ny generasjon har tatt over.

Nå tar folket tilbake makten! Over hele verden velger folk det eliten frykter mest: virkelighetsnære politikere som faktisk tør å gjøre endringer.

Demokratene stengte sitt eget budsjett! Bak fasaden av fine ord ligger et kynisk spill. Fagforeningene har sett det – nå ser folket det også.

Et kontinent på kanten. Ingen vil høre det, men alle merker det: Europa endrer seg – og kløften mellom makt og folk blir dypere for hver dag.

USA viser veien igjen! Dette er ikke bare amerikansk politikk. Det er et tegn på at hele Vesten er i ferd med å endre kurs.