NRK vs. Virkeligheten

Når verdens tyngste delegasjon lander i Beijing.

NRK ser en mann de misliker. Resten av verden ser statsmakt, kapitalmakt og teknologimakt lande i Beijing.

NRK fokuserer på mannen de misliker, mens historiens tyngste delegasjon av makt og kapital velter ut av flyet bak dem. - Bildet er generert av Chat GPT.

Når en amerikansk president lander i Beijing med noen av verdens tyngste næringslivsledere på slep, er ikke hovedhistorien at han «trenger en tjeneste». Hovedhistorien er at hele det globale tyngdepunktet flytter på seg i det øyeblikket de setter føttene på kinesisk jord. Det er denne massive maktforskyvningen som er det egentlige dramaet, men når jeg leser dekningen her hjemme, er det som om vi ser på to helt forskjellige verdener.

Vi kan se på de faktiske forholdene først. Dette er ikke et vanlig diplomatisk besøk, men en samling av den mest konsentrerte økonomiske makten USA kan mønstre. Om bord på flyet sitter 17 toppsjefer fra selskaper som i praksis driver den moderne verden fremover, inkludert profiler som Elon Musk, Tim Cook og Jensen Huang fra Nvidia. Historien om at Huang måtte fly til Alaska i all hast for å rekke flyet etter en direkte oppringning fra presidenten, forteller sitt om alvoret i situasjonen. Dette er aktører som representerer en enorm teknologisk og finansiell tyngde, og når de tropper opp i Beijing samlet, sendes et signal om at de er klare for business – men utelukkende på amerikanske premisser.

I tillegg kommer amerikanerne inn i møtet med betydelige pressmidler på den geopolitiske arenaen. Gjennom sin strategiske tyngde rundt noen av verdens viktigste oljeruter, spesielt i Midtøsten, har USA en unik evne til å påvirke sikkerheten rundt energitilførselen som den kinesiske økonomien er helt avhengig av. Rundt 40–50 % av Kinas oljeimport passerer gjennom flaskehalser der amerikanerne nå har demonstrert en betydelig maktposisjon. Dette er knallhard realpolitikk som gir en type forhandlingsstyrke vi sjelden har sett maken til, uavhengig av hva man måtte mene om metodene.

Men så åpner jeg NRKs forside og ser hvordan de velger å presentere saken. Her blir hele dette bildet – makt, kapital og energi – skrellet bort til fordel for et personfokus som grenser til det banale. NRK bruker merkelappen «Tøffingen som trenger en tjeneste» og lar eksperter hevde at Kina «vinner uansett» i konfliktene i Midtøsten, samtidig som de beskriver kinesisk strategi som «myk makt». De plasserer de faktiske tungvekterne på flyet, som Musk og Huang, som en liten bisetning helt nederst i artikkelen, som om deres tilstedeværelse bare var en detalj ved reisefølget. Ved å redusere et komplekst maktspill til karakteristikker av enkeltpersoner og bagatellisere den økonomiske realiteten, gjør de maktspillet mindre enn det faktisk er.

NRK siterer eksperter som mener at Trump «ikke helt klarer å treffe» med sin fremgangsmåte, men de hopper glatt over det faktum at Kinas energisikkerhet nå er direkte berørt av amerikanske grep. Det er vanskelig å se hvordan Kina «vinner uansett» hvis deres viktigste energiåre i Hormuzstredet er under amerikansk kontroll, men slike ubehagelige realiteter passer dårlig inn i fortellingen om en president som visstnok bare er ute etter å be om tjenester.

For meg handler overhodet ikke dette om å forsvare eller hylle Trump som person. Det handler om noe langt viktigere: en kritikk av manglende maktforståelse i våre største redaksjoner. Når statskanalen velger å se en mann de misliker fremfor å analysere statsmakten og teknologimakten som faktisk utøves, svikter de sitt oppdrag som informasjonskilde. Det er nøyaktig i dette gapet mellom medienes vinkling og de observerbare faktaene at tilliten forsvinner. Vi som lesere føler oss undervurdert når vi blir presentert for et kart som overhode ikke stemmer med terrenget, og vi fortjener en dekning som tør å beskrive virkeligheten slik den er – uten et klamt filter av personlige antipatier.

Diskuter saken på Facebook: https://www.facebook.com/share/p/1Fqcq642Xx/