En ny rettighet kan falle!

Nå står homofiles rett til ekteskap for tur.

Etter at Trump satte inn tre nye dommere falt Roe v. Wade – USA forandres raskere enn på mange år.

Det er ikke lenger bare et spørsmål om homofiles rettigheter. USA er i en tid med store endringer, og prosessene som er satt i gang kan bety at ekteskap mellom homofile ikke lenger blir en rettighet sikret av føderale myndigheter.

Homofiles rett til ekteskap står på spill i Amerika. AI-generert av Gemini.

Det som virket urokkelig kan igjen vakle. I ti år har homofile i USA levd med vissheten om at retten til å gifte seg var sikret på føderalt nivå. Liv har blitt bygget på den tryggheten – ekteskap inngått, hjem kjøpt, familier stiftet. Men nå står denne rettigheten i fare.

For første gang siden Obergefell v. Hodges i 2015 – dommen som ga homofile retten til å gifte seg i hele landet – ligger det en sak på bordet som faktisk kan snu alt. Og denne gangen møter den en Høyesterett med et solid konservativt flertall, utnevnt av Trump, som allerede har vist at de ikke nøler med å rive opp gamle kjennelser. Vi trenger bare å huske Roe v. Wade – som ble opphevet i 2022 gjennom Dobbs-dommen – for å forstå hvor alvorlig dette kan bli.

Hvordan utfallet blir, er usikkert. Men etter at Dobbs-dommen i 2022 opphevet Roe v. Wade, er det vanskelig å se bort fra at også ekteskap mellom homofile kan få samme skjebne.

Dagens Høyesterett
Hvis vi skrur kalenderen tilbake til 2015, var Høyesterett delt nesten på midten. Fem dommere sa ja til at homofile kunne gifte seg, fire sa nei. Av de fire som sa nei, sitter tre fortsatt der: John Roberts, Clarence Thomas og Samuel Alito.

Siden den gang har tre nye kommet til – Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett – alle utnevnt av Donald Trump, og alle kjent for å være konservative i synet på lovtolkning. Summen er et 6–3 flertall som heller til høyre, og som ikke er redde for å ta store, prinsipielle avgjørelser.

Dette er det samme flertallet som i 2022 tok abortspørsmålet bort fra føderalt nivå og sendte det tilbake til statene. De gjorde det ved å si at grunnloven ikke omtaler abort, og at det derfor er et spørsmål hver enkelt stat må bestemme selv. Hvis de bruker samme logikk på ekteskap, kan Obergefell-dommen fra 2015 falle.

Når ekteskapet ditt avhenger av postnummeret
I teorien kan det høres greit ut: La hver delstat bestemme selv. Men i praksis skaper det et juridisk og sosialt lappeteppe med urovekkende konsekvenser.

Se for deg et likekjønnet ektepar som er lykkelig gift i New York City. En dag reiser de på ferie til Kansas, hvor den ene vokste opp. Hvis Obergefell-dommen faller, lander de i en delstat som selv har forbudt likekjønnede ekteskap. Takket være den føderale loven Respect for Marriage Act, er Kansas tvunget til å anerkjenne ekteskapet deres fra New York.

Men hva betyr dette i praksis? Det betyr at selv om ekteskapet deres er juridisk beskyttet, er de i en delstat der den samme retten er nektet deres naboer. Rettighetene deres er ikke lenger en selvfølge, men et unntak. I en krisesituasjon – som en ulykke eller et sykehusopphold – kan de bli tvunget til å krangle med lokalt personell for å få anerkjent sin status som «nærmeste pårørende», en rettighet som i New York er automatisk.

Problemet er ikke at ekteskapet deres blir juridisk slettet ved delstatsgrensen. Problemet er at de trer inn i en virkelighet der deres familiestatus kan bli konstant utfordret, og hvor deres rettigheter er avhengige av en føderal lov som lokale myndigheter kan være uvitende om eller fiendtlig innstilt til.

Den politiske konteksten
Det som gjør dette ekstra eksplosivt, er timingen. Amerikansk politikk er allerede på bristepunktet. Demokratene sliter både i opinionen og internt, mens en selvsikker konservativ bølge rykker frem – drevet av religion, tradisjonelle familieverdier og en utålmodig velgerbase i MAGA.

Samtidig har venstresiden presset frem raske endringer på kjønn, identitet og kultur. I mange stater oppleves woke-politikk og DEI-programmer (mangfold, rettferdighet og inkludering) som ideologisk påtvunget – og har utløst sterk motstand blant folk som føler sitt lokalsamfunn og skolene deres er oversvømt av identitetskrav.

Legg til millioner av nye innbyggere fra mer konservative kulturer, og du får en ny velgerbase som styrker denne dreiningen. I dette klimaet er det ikke lenger utenkelig at kampen om likekjønnet ekteskap tas opp på nytt – både politisk og juridisk.

Hvordan vi havnet her
Dette handler ikke bare om Høyesterett og juss – det handler om en politisk pendel som har fått fart.

Venstresiden kunne ha bygget varig støtte for likekjønnet ekteskap ved å holde seg til moderate endringer som folk flest kunne stå bak. I stedet har radikale krefter fått styre for mye, og for mange oppleves endringene i lover og normer som noe som skjer over natten. Mange har følt seg overkjørt og presset til å godta ting de ikke var komfortable med, og det har utløst en kraftig motreaksjon.

Når en slik motreaksjon først får moment, stopper den ikke nødvendigvis ved å reversere de mest kontroversielle endringene – den kan trekke med seg rettigheter som tidligere virket trygge. Det er nettopp det som nå kan skje med likekjønnet ekteskap.

Dommen som kan endre alt
Alt avgjøres nå av om Høyesterett velger å ta opp anken til Kim Davis – den tidligere fylkesansatte i Kentucky som i 2015 nektet å utstede vielsesattester til likekjønnede par. Saken, registrert 1. august 2025 som No. 25-125, Kim Davis v. David Ermold et al., handler formelt om et erstatningskrav på over 360 000 dollar. Men i realiteten er det en direkte utfordring til selve grunnlaget for Obergefell v. Hodges, dommen fra 2015 som åpnet for likekjønnet ekteskap i hele USA.

Davis’ anke, ført av organisasjonen Liberty Counsel, påstår at Obergefell er en «juridisk fiksjon» uten støtte i grunnloven, og at avgjørelsen har ført til alvorlige inngrep i trosfriheten. Da Høyesterett 7. august ba motparten om et formelt svar, ble det klart at saken ikke havner i den store bunken som vanligvis avvises uten behandling. Nå står den på agendaen når dommerne samles til høstkonferanse fra 29. september. Dersom minst fire av de ni dommerne stemmer for å ta saken – en prosess kalt certiorari – settes en fast tidsplan i gang: muntlige høringer vinteren eller våren 2026, og en avgjørelse innen juni 2026.

En politisk detonator før mellomvalget
Det vil i så fall bety at spørsmålet om likekjønnet ekteskap kan havne tilbake hos delstatene bare måneder før mellomvalget i november 2026. Sammenligningen med Dobbs v. Jackson fra 2022 – dommen som fjernet føderal beskyttelse av abort og sendte spørsmålet tilbake til delstatene – er åpenbar. Dersom Obergefell faller, vil gamle lover i rundt 30 delstater automatisk tre i kraft igjen og forby slike ekteskap.

Det er vanskelig å overvurdere sprengkraften i dette. En dom i juni, midt under Pride-måneden, vil utløse massive protester og sette tonen for hele den politiske sommeren. Selv om flertallet av amerikanere i dag støtter likekjønnet ekteskap, er det ingen tvil om at den konservative bevegelsen ser dette som en kampsak. Bare det at Høyesterett vurderer anken, representerer den mest alvorlige juridiske utfordringen mot LHBTQ+-rettigheter på flere tiår – med ringvirkninger som vil merkes langt utover USA.