Feilsøk Livet Ditt:

En Programmerers Guide til å Finne Hvor Du Hører Hjemme.

Feilen i Systemet!

Denne uken er det Pride-uke i Oslo, og selv om jeg ikke deltar i feiringene, finner jeg meg selv i å tenke på noe jeg dypt kan relatere til: opplevelsen av å vokse opp et sted du ikke passer inn, og den transformerende kraften i å finne stammen din.

Selv om du føler deg utenfor, trenger det ikke være noe galt med deg. Kanskje du bare er på feil sted. Illustrasjonsbilde generert av ChatGPT.

Gjesteskribent: Tom Michaels (pseudonym)

Dette innlegget er skrevet av en anonym bidragsyter. Jeg kjenner skribentens identitet, men publiserer teksten under pseudonym etter ønske. Innholdet står for skribentens egen regning. At han velger å være anonym, sier noe om hvordan enkelte ytringer fortsatt oppleves som risikable.

Dette er en del av et pågående prosjekt for å løfte perspektiver du sjelden finner i de etablerte mediene. Mer info kommer.

Da jeg vokste opp i Bodø på 1980- og 90-tallet, var jeg den klassiske firkantede pinnen som prøvde å passe inn i et rundt hull. Mens andre barn var opptatt med typiske småby-aktiviteter, var jeg fascinert av vitenskap og datamaskiner. Jeg hadde noen få venner, men følte meg mest som en outsider som så innover. Som tenåring hadde denne konstante følelsen av ikke å høre hjemme manifestert seg som angst og depresjon.

Jeg ser det samme mønsteret i så mange historier under Pride-uken – unge mennesker fra småbyer og konservative miljøer som følte seg isolerte og annerledes, som til slutt fant veien til steder som Oslo hvor de endelig kunne være seg selv. Detaljene er forskjellige, men kjerneopplevelsen er universell: smerten av ikke å passe inn, og frigjøringen av å finne hvor du hører hjemme.

I lang tid trodde jeg at problemet var meg. Jeg var den rare. Den ødelagte. Den som ikke kunne finne ut hvordan man skulle være normal.

Men her er tingen med å være programmerer – du lærer å tenke systematisk om problemer. Når koden din ikke virker, antar du ikke bare at datamaskinen er fundamentalt ødelagt. Du feilsøker. Du isolerer variabler. Du tester hypoteser.

Feilsøking-Prosessen
Så jeg anvendte den samme logikken på livet mitt. Jeg hadde kjørt det samme “programmet” (meg) i det samme miljøet i årevis, og det fortsatte å produsere feil (angst, depresjon, følelsen av å være outsider). Jeg hadde prøvd å fikse programmet selv – terapi, medisiner, prøvd å endre interessene mine for å passe bedre inn. Men ingenting virket.

Så fikk jeg en innfallelse: kanskje problemet ikke var med programmet. Kanskje problemet var med miljøet det kjørte i.

Når jeg ser tilbake, var problemene overalt. Det konstante dårlige været som holdt alle innendørs og sure. Gruppetenkning-mentaliteten hvor det å utfordre populære meninger gjorde deg til en sosial paria. Den totale mangelen på mangfold – alle så like ut, tenkte likt, kom fra samme bakgrunn. Mest frustrerende av alt var fraværet av jevnaldrende som engasjerte seg i dyp tenkning. Samtaler gikk sjelden utover overfladisk sladder eller klager på vær og lokalpolitikk. Jeg sultet intellektuelt på et sted som verdsatte konformitet over nysgjerrighet.

Å Endre Miljøet
Som 22-åring tok jeg beslutningen om å forlate Bodø og flytte til Oslo. Heldigvis var jeg ikke alene – mine nærmeste venner flyttet med meg, noe som gjorde overgangen mindre skremmende. Men det var fortsatt skummelt – vi forlot alt det kjente, familiene våre, våre etablerte liv. Den vanskeligste delen var ikke den praktiske logistikken; det var å kutte røttene våre. Det er noe dyptgripende ved å bryte de dype forbindelsene til stedet som formet deg, selv når det stedet ikke tjente deg godt.

Innen seks måneder endret alt seg. Angsten lettet. Depresjonen forsvant. Jeg var ikke magisk en annen person, men plutselig var jeg i et miljø hvor det å være interessert i vitenskap og teknologi ikke var rart – det var verdifullt. Hvor det var andre mennesker som tenkte som meg, som delte mine interesser, som forsto vitsene mine.

Programmet hadde ikke endret seg. Miljøet hadde gjort det. Og plutselig virket alt.

Men her er noe avgjørende jeg lærte: å kutte røttene dine er det vanskeligste du kan gjøre, men det kan også være det mest givende. Smerten av å forlate det kjente er reell og bør ikke bagatelliseres. Men noen ganger er den radikale handlingen med separasjon akkurat det som trengs for å oppdage hvem du virkelig er når du ikke er begrenset av andres forventninger.

Konformitets-Fellen
Små, isolerte samfunn utvikler ofte det jeg kaller “konsensus-virkelighet” – alle får informasjonen sin fra de samme kildene, deler de samme perspektivene, og forsterker den samme smale definisjonen av hva som er normalt eller akseptabelt. Når du ikke passer inn i den formen, kan det sosiale presset for å tilpasse seg være overveldende.

Men her er hva jeg lærte: problemet er ikke at du er for annerledes. Problemet er at du er i et miljø med utilstrekkelig mangfold til å romme hvem du er.

Dette kobler seg til en grunnleggende sannhet jeg har oppdaget: bare matematikk kan ha absolutte sannheter. Alt annet – sosiale normer, definisjoner av suksess, ideer om hva som utgjør et godt liv – er relativt. Det som regnes som rart eller galt i én sammenheng kan bli feiret i en annen. “Sannhetene” samfunnet ditt holder om hvordan du bør leve er ikke universelle lover; de er bare lokale skikker.

Livet Etter Fiksen
Når jeg først flyttet til et miljø som støttet heller enn hindret mine naturlige tilbøyeligheter, åpnet alt seg opp. Til tross for at jeg droppet ut av videregående skole to ganger og ikke hadde noen formell utdanning, bygget jeg en vellykket IT-karriere fra bunnen av. Jeg ble IT-millionær to ganger. Jeg tilbrakte fire år med å reise verden rundt, og hadde eventyr jeg aldri kunne ha forestilt meg mens jeg satt fast i Bodø. Disse opplevelsene og reisene transformerte meg fullstendig som person – utvidet verdensbildet mitt, fordypet empatien min, og ga meg perspektiver jeg aldri kunne ha fått i en homogen småby. Jeg fant kjærlighet, fikk barn, og bygget det rike, meningsfulle livet jeg alltid hadde drømt om.

Det analytiske sinnet som gjorde meg til en outsider i Bodø ble min største fordel i den store verden.

Kontrasten er skarp når jeg tenker på alternativet. Hvis jeg ikke hadde gjort det flyttet, ville jeg sannsynligvis fortsatt være i Bodø i dag – medisinert for depresjon, levd ut en middelmådig tilværelse, aldri oppdaget hva jeg faktisk var i stand til å oppnå. Tanken er nedslående. Den ene beslutningen om å endre miljøet mitt endret bokstavelig talt hele livsbanen min.

Råd til Unge Menn som Sliter med å Passe Inn
Hvis du leser dette og føler at du ikke hører hjemme hvor du er, vurder disse feilsøking-trinnene:

1. Sett Spørsmålstegn ved Miljøet, Ikke Deg Selv
Bare fordi du ikke passer inn betyr ikke det at du er ødelagt. Det kan bety at du kjører i feil miljø. Ikke bruk år på å feilsøke deg selv når det virkelige problemet kan være omgivelsene dine.

2. Vær Villig til å Endre Variabler
Noen ganger er de viktigste endringene ikke interne – de er miljømessige. Å flytte byer, bytte skoler, finne nye samfunn online eller offline kan være mer transformerende enn år med å prøve å endre deg selv.

3. Forskjellene Dine Kan Være Styrkene Dine
Tingene som gjør deg rar i én sammenheng kan gjøre deg verdifull i en annen. Min besettelse med datamaskiner og systematisk tenkning var en belastning i småby-sosial dynamikk men ble en karrierefordel i tech-verdenen.

4. Små Samfunn Er Ikke Alltid Sunnere
Det er en myte at små, tett sammenvevde samfunn er iboende bedre for mental helse. Men hvis du er annerledes, kan de være kvelelende. Noen ganger trenger du anonymiteten og mangfoldet i et større samfunn for å virkelig blomstre.

5. Stol på Instinktene Dine
Hvis hver fiber i kroppen din forteller deg at du ikke hører hjemme hvor du er, lytt til det. Det er ikke alltid mulig å endre miljøet ditt umiddelbart, men start å planlegge for det. Spar penger. Undersøk alternativer. Gjør det til et mål.

6. Omfavn Relativiteten til “Normalt”
Husk at bare matematikk handler om absolutte sannheter. Sosiale normer, forventninger, og definisjoner av suksess er alle relative til kontekst. Det som føles som en uforanderlig virkelighet i ditt nåværende miljø er bare én måte å se verden på blant mange.

7. Å Kutte Røtter Kan Være Verdt Det
Ikke undervurder hvor vanskelig det er å forlate kjente steder og mennesker. Å kutte røttene dine er genuint en av de vanskeligste tingene du kan gjøre. Men det kan også være det mest givende. Noen ganger må du miste hvem du var for å oppdage hvem du kunne bli.

Bunnlinjen
Du er ikke ødelagt. Du kjører kanskje bare i feil miljø.

Noen ganger er den mest radikale handlingen av egenomsorg ikke å endre deg selv – det er å endre omstendighetene dine. Ikke feilsøk programmet når det virkelige problemet er operativsystemet.

Livet ditt venter på deg på stedet hvor du hører hjemme. Noen ganger må du bare være modig nok til å gå og finne det.

Flere slike tekster vil publiseres fremover.
Har du noe du vil si – og tør å stå i det (med navn eller ikke)? Ta kontakt.