Kroppen lager det selv

Men vi frykter den naturlige mengden vitamin D

I begynnelsen av februar 2025 ble Norge rystet av det som ble kalt "eggskandalen". Felleskjøpet hadde ved en feil levert kraftfôr med ekstreme nivåer av vitamin D til høns og griser i Trøndelag. Resultatet? Egg med opptil 300 mikrogram (12 000 IE) vitamin D per stk. – nok til å sende Mattilsynet i alarmmodus. 

Kroppen lager det selv, men i mat er det plutselig farlig? (Bilde generert av ChatGPT, laget av OpenAI.)

Resultatet ble at over 10 millioner egg, eller 600 tonn, ble tilbakekalt fra butikkene, og over 700 griser måtte destrueres på grunn av helseskadelig fôr. Myndighetene stemplet det som "farlig", og folk ble bedt om å kaste eggene sine. Men var dette virkelig en trussel mot folkehelsa, eller kastet vi bort en unik mulighet i ren frykt?

Vitamin D – livsnødvendig, men misforstått
Vitamin D er mer enn et næringsstoff; det er et hormon som regulerer alt fra beinhelse til immunforsvar, hjertefunksjon og mental balanse. Når solen står høyt om sommeren, kan huden produsere 10 000–20 000 IE på bare 15–30 minutter – en mengde som får de offisielle anbefalingene på 400–800 IE daglig til å virke puslete.

Så hvorfor kan noe kroppen naturlig lager i slike mengder anses som farlig? Svaret ligger i historien: På 1900-tallet ble anbefalingene satt til et minimum – 400 IE – for å hindre rakitt, eller engelsk syke, hos barn. Dette var akkurat nok til å unngå deformerte bein, men aldri ment å sikre optimal helse for voksne eller beskytte mot moderne livsstilssykdommer.  

I Norge er situasjonen ekstra utfordrende. Solen gir UVB-stråler kun fra mars til oktober i Sør-Norge, som Oslo, og fra april til august i Nord-Norge, som Tromsø, der vintermørket stopper produksjonen helt i opptil seks måneder. Nord for polarsirkelen kan folk gå uker uten å se solen i det hele tatt, og selv i sør filtreres UVB bort av lave sol-vinkler om vinteren.

Ifølge Folkehelseinstituttet har 60 % av nordmenn for lave nivåer, noe som øker risikoen for forkjølelse, kreft, depresjon og svekket immunforsvar. Forskning, som en 2017-metaanalyse i The BMJ, viser at doser på 4000–10 000 IE daglig er trygge for de fleste og gir fordeler som færre infeksjoner og sterkere bein; toksisitet krever vanligvis svært høye doser, men det varierer mellom individer.

Min historie: 10 000 IE og Covid-19
Jeg har tatt 10 000 IE vitamin D3 daglig i snart seks år, og resultatene har vært fantastiske. Tidligere ble jeg lett syk, sliten og preget av vinterens mørke. Nå er jeg sjelden syk, har masse energi, og da jeg testet positivt for Covid-19, merket jeg det knapt – jeg fortsatte å måke snø for meg selv og naboene som om ingenting hadde skjedd.

Nå skal det sies, det er ikke bare vitamin D som har gjort dette; jeg tar også annet kosttilskudd som som magnesium og vitaqmin K2 som er viktig for å støtte Vitamin D, jeg har begynt å spise mer helt mat (mat som ikke er prosessert- eller ultraprosessert mat), og tilført mikroorganismer som probiotika gjennom fermentert mat og tilskudd. Likevel er vitamin D3 en veldig viktig faktor for at jeg er friskere nå enn noen gang før – det har gitt meg en robusthet jeg ikke trodde jeg skulle få oppleve.

Frykt trumfer fakta
Så hvorfor ble disse eggene møtt med panikk? Frykten har dype historiske røtter. På 1940- og 50-tallet førte dårlig regulerte produksjoner til katastrofer: Noen vitamin D-tilskudd, merket som 400 IE, inneholdt opptil 1 million IE per dose, noe som ga folk hyperkalsemi – for mye kalsium i blodet – med symptomer som nyrestein og kalsiumavleiringer i organer. I Storbritannia på 1950-tallet ble spedbarn syke av feilberiket melk, en hendelse som sementerte en forsiktighetskultur.

Men moderne forskning nyanserer bildet. En 2019-studie i The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism viser at toksisitet typisk oppstår ved blodnivåer over 375 nmol/L. For de fleste krever det doser over 100 000 IE i månedsvis, men noen sensitive individer kan få problemer ved 40 000 IE over måneder, spesielt hvis de mangler vitamin K2, magnesium eller har nedsatt nyrefunksjon. 

Eggene med 12 000 IE var langt unna å være en reell fare for folk flest – de var en uventet gave vi ikke turte å ta imot.

Superegg i hyllene?
Hva om vi hadde omfavnet disse eggene med 12 000 IE vitamin D og solgt dem i vinterhalvåret? Tenk deg muligheten: Ett egg kunne løftet blodnivåene dine til robuste 200–250 nmol/L, en naturlig og effektiv løsning for å fylle tomrommet når solen svikter oss – spesielt i Nord-Norge, hvor mørketida gjør selv en solfylt dag til en fjern drøm. I Japan har de solgt vitamin D-berikede egg i årevis, med streng regulering og begeistrede kunder som ønsker å styrke helsa si. I Norge kunne vi ha snudd feilfôret fra en "skandale" til en ressurs, i stedet for å sende 10 millioner egg rett i søpla.

Men så kommer spørsmålet om sikkerhet. Europeiske helsemyndigheter, inkludert European Food Safety Authority (EFSA), har satt den øvre trygge grensen for vitamin D til 4000 IE (100 mikrogram) daglig for voksne. Ett egg på 12 000 IE ville blåst forbi denne grensen med god margin hvis du spiste det hver dag. Dette var nok grunnen til at Mattilsynet gikk i panikkmodus under skandalen – frykten for at folk ukritisk skulle hive i seg flere egg daglig og ende opp med for mye kalsium i blodet.

Men la oss stoppe opp og tenke: Hvorfor er denne grensen satt så lavt? Når du står i solen en sommerdag, kan kroppen din produsere 10 000–20 000 IE på under en halvtime, avhengig av hudtype og eksponering. På en uke med sol kan du lett få i deg titusenvis av IE uten at noen roper "toksisitet". Så hvorfor er 4000 IE daglig det magiske tallet vi ikke skal overskride, når naturen selv gir oss så mye mer uten problemer? Jeg vet at det er forskjell på å spise vitamin D3 og få det gjennom huden, men det har ikke så mye å si i denne diskusjonen – poenget er at kroppen takler høye nivåer uansett kilde.

Dette reiser et større spørsmål: Hvis kroppen håndterer slike mengder fra solen uten å blunke, hvorfor skulle 12 000 IE fra et egg være farlig? For meg høres det ut som en strålende idé å spise ett slikt egg daglig på de mørke dagene når solens stråler er borte. Det kunne være en perfekt erstatning – en naturlig boost som matcher det vi får fra solen om sommeren. Selvfølgelig må det være kontroll: Tydelig merking kunne forklare at ett egg på 12 000 IE er nok til å dekke behovet i flere dager, og veiledning kunne sikre at folk ikke overdriver ved å blande det med høye tilskudd i tillegg. Men i stedet for å se på dette som en risiko, hvorfor ikke se det som en mulighet? Vi kunne hatt et unikt, lokalt produkt som styrket folkehelsa i en tid vi desperat trenger det – et lite stykke solskinn i hvert egg, rett fra hønsegården til tallerkenen.

Ta ansvar selv
Jeg oppfordrer deg til å ta kontroll: Test nivåene dine hos legen og sikte høyt – 200–250 nmol/L, rett under maksimum anbefalt grense på 250 nmol/L for optimal nytte, langt over de forsiktige 75 nmol/L mange nøyer seg med. Ta 4000–10 000 IE vitamin D3 daglig; det er trygt for de fleste, ifølge en 2021-rapport fra European Food Safety Authority. Kombiner med magnesium (200–400 mg daglig) for å støtte opptaket og vitamin K2 (100–200 mikrogram) for å styre kalsium til beina, ikke blodårene.

Noen tåler mindre – 40 000 IE over måneder har gitt hyperkalsemi hos enkelte – så lytt til kroppen og følg opp med tester om du er i tvil. For meg har denne trioen vært gull – jeg er sterkere og friskere enn noensinne. Kanskje "skandalen" ikke var en advarsel, men en invitasjon til å tenke nytt om vitamin D og helsa vår?