Kjærlighet som trosset alt

Sykdom, pandemi, avstand – men vi holdt ut

5 år med helvete. 5 år med kamp. 5 år med å aldri gi opp. Om seks dager får vi endelig være sammen igjen.

To personer som sover, hver på sin side av en skjerm. Bildet er delt i to: En kvinne på venstre side og en mann med skjegg på høyre side. Begge ser ut til å sove dypt, tildekket av dyner.
Da vi begge var syke, var dette vår måte å være nær hverandre på. 8000 km mellom oss, men alltid sammen – selv i søvnen.

21. september 2019 forlot jeg en syk Laila i Chiang Mai. Jeg skulle bare en rask tur til Norge, jobbe litt, tjene nok penger til å sikre behandlingen hennes, og så komme tilbake. Det var planen. Vi visste at situasjonen var alvorlig, men vi visste ikke hvor alvorlig syk hun egentlig var.

Når jeg nå – forhåpentligvis – ankommer Chiang Mai, vil det ha gått 5 år, 5 måneder og 25 dager siden jeg reiste eller 2005 dager om du vil, men hvem teller? Det har vært en prøvelse av dimensjoner, med utallige opp- og nedturer. Den største oppturen var da Laila var i Bodø høsten 2023, selv om du kun fikk 45 dager var det utrolig å være sammen igjen. Men denne gangen? Når jeg reiser til henne, er planen at vi skal være sammen i 45 år, eller mer...

Jeg husker ikke lenger om det var tre eller fire ganger legene fortalte oss at det ikke var mer de kunne gjøre for Laila. At vi måtte forberede oss på det verste. At dette var slutten. Vi har tatt farvel flere ganger. Det å sitte i Norge og si farvel til dama du elsker, uten mulighet til å reise til henne, har vært umenneskelig. Det å selv være for syk til å reise når hun har kjempet for livet, har vært ren tortur. Det eneste jeg har kunnet gjøre, er å være der for henne gjennom skjermen.

Vi har ligget syke i hver vår seng, med 8000 kilometer mellom oss. Når Laila har vært på sitt svakeste, har vi hatt på kamera begge to, slik at vi kunne være sammen – om så bare gjennom en skjerm. Selv når vi sov, var kameraene på, så vi kunne følge med på hverandre. Det var vår eneste måte å være "nær" hverandre på.

Men gang på gang har Laila trosset døden. Gang på gang har legene funnet en ny behandling, en ny sjanse, en ny mulighet. Eksperimentelle medisiner, behandlinger som fortsatt er under utvikling – alt som kunne gi henne én dag til, én uke til, én måned til. Og nå? Nå har alle de ekstra dagene blitt til noe jeg aldri trodde ville komme.

Om seks dager er vi sammen igjen. Ikke på en skjerm. Ikke med en nedtelling hengende over oss.

Denne gangen skal vi være sammen – for godt.

Om kun få dager er vi mann og kone.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg er tilbake

Kina kollapser nå

Teknologiens kraft

Børsen faller, hva så?

En global mental tsunami